Svein Brede gravlagt

Svein Brede gravlagt

12.04.2011, 10:44

 Fredag 8. april ble Svein Brede stedt til hvile. Begravelsen fant sted i Olsvik kirke og mellom 4 og 500 mennesker hadde møtt opp for å ta farvel med denne unike mannen. Svein ble hedret gjennom taler og vakker sang.

 Innledningsvis spilte Siri Øie ”Gabriels Obo” på fiolin, mens gode venner i ”St. Morritz” fremførte låten ”Fra dør til dør”. En låt laget spesielt til Svein Brede da han fikk kreft. Det var sterkt å høre minneord fra Svein Bredes søsken Eirik og Gudrun, samt far Olav. De husket alle Svein som er forsonende skikkelse som ville andre vel og som satt troen på Gud øverst i livet. Videre holdt hans nære og gode venn Arve, fadderonkel Ole Peder fra Sunnmøre og Salems Eivind Sætre varme og nære vitnesbyrd fra Svein Bredes liv. Søstrene Kopperstad og Anne Hjørdis Grøvan fremførte en nydelig versjon av ”Jeg er en seiler på livets hav”, mens Svein Bredes svoger og nære venn Dag Inge Ulstein sang en klokkeklar og rørende fremføring av ”Psalm 23”.

 
Selve jordpåkastelsen fant sted på Loddefjord kirkegård. Hele familien Mella omkranset graven til sin elskede Svein Brede for et siste farvel. Rundt stod hundrevis av slekt og venner for å ta et siste farvel med solstrålen som på ulike måter betydde så mye for oss alle.
 
Dagen ble avsluttet med minnestund i Salem, forsamlingslokalet hvor Svein tilbragte mye av sin tid i arbeid for ungdommen. Storesøster Ingjerd innledet det hele med en nær beretning om sin bror. Hun dro blant annet frem hvor ufattelig mye Svein Brede ofret for sine venner og ellers de rundt seg. Storebror Eirik gikk Josh Groban en god gang da han fremførte låten ”To where you are ”. Talelisten var særdeles lang. Mange ønsket å gi uttrykk for hvor mye Svein hadde være med å prege både den enkelte men også større grupper. Vennegjengen kalte ham bare for ”limet i gruppen”. For Hajduk var Svein Bredes innsats både på og utenfor banen uvurderlig og han brente for laget helt til det siste. Han var et tvers igjennom godt menneske som valgte å gå på den smale vei. Et kjennetegn mange pekte på var hvor utrolig lojal og pliktoppfyllende Svein Brede var. Selv om han knapt kunne bevege seg stilte han i kafeen i Salem. Der andre sluntret unna med halen mellom beina, stod Svein Brede på til kroppen sa stopp og enda litt til.
 
 Svein Bredes ønske var at vi alle måtte følge ham på himmelveien. Han ønsket å treffe oss igjen. I tillegg gav han på slutten av sitt liv uttrykk for at han ikke ville bli glemt. Et ønske vi alle skylder ham å innfri.
 
 Svein er fremme ved målet. Han har stått løpet ut og vunnet seierskransen.
 
 Vi takker deg for ALT du har betydd for så mange.
 
 Hvil i fred